" Jeg nyter ikke godt av trygderettigheter eller fellesskapsgoder. Da er det heller ikke naturlig at jeg betaler skatt" (eller noe sånt).
I rettferdighetens navn hadde jeg heller ikke betalt skatt dersom jeg hadde hatt muligheten til å slippe, men det er noe med begrunnelsen jeg stusser på. OK - han opparbeider seg ikke trygderettigheter - jeg er enig i at han ikke behøver å betale trygdeavgiften på 7,8% (tror jeg), men jeg regner med at han:
- har barn/barnebarn som går på skole eller studerer
- har forventninger om å bli behandlet på sykehus dersom han skulle trenge det
- bruker veier, kollektivtransport (?) og annen infrastruktur når han er hjemme hos familien
- går på teater el når han er hjemme eller bruker andre kulturtilbud
Listen er lang; er det ikke derfor vi betaler vår skatt med mer eller mindre glede? Vi får faktisk ganske mye igjen for pengene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar