Selvhøytidlige akademikere, leve Knut Jørgen Røed Ødegård!

Andre astrofysikere og deler av forskningsmiljøet er rasende fordi Knut Jørgen Røed Ødegård uttaler seg om ting han ikke kan nok om. Han burde heller henvise til folk med "riktig" forskningsbakgrunn for det temaet som er aktuelt - det er folk som kan mer, og det er stor misnøye (=misunnelse) med hvordan han figurerer i media.

Diskusjonen avdekket stor misnøye med Røed Ødegaards figurering i media.Han ble beskyldt for å stjele rampelyset fra kolleger, ta seg for mye til rette og enkelt og greit uttale seg om ting han ikke kan nok om.

Det er det helt sikkert forskere med mer detaljkunnskap om enkelte emner, men de er tydeligvis ikke like flinke til å formidle kunnskapen sin. For media dreier dette seg om evne til formidling og populærisering. Det er i prinsippet uinterresant hva som undervises på hovedfagsnivå på Universitetet for VG (og for meg også, i og for seg), men å få det framstilt på en oversiktlig og engasjert måte slik at jeg forstår det. Det refereres også til det nylige Cern-eksperimentet i artikkelen. Selv har jeg lest fysikk godt over middels nivå, men sliter med å forstå hva som foregår. Jeg har ikke tenkt å lese forskningsartikler for å forstå hva som skjer, men vil gjerne ha en forståelig presentasjon av det som gjøres. Her er Knut Jørgen Røed Ødegård unik med sitt ustoppelige engasjement.

Et godt tips: bruk gode formidlere til å få et fagområde forståelig i stedet for å syte over at man ikke blir hørt selv. Det er ikke uten grunn at det finnes egne informasjonsstillinger i selskaper som er ansvarlig for hvordan informasjon skal presenteres. Det er faktisk et eget fagområde som akademikere bør ha respekt for.

Forstå din målgruppe.

Tilpass kommunikasjonen etter målgruppen.

Så enkelt og så vanskelig.

Et godt tips: bruk gode formidlere til å få et fagområde forståelig i stedet for å syte over at man ikke blir hørt selv. Det er ikke uten grunn at det finnes egne informasjonsstillinger i selskaper som er ansvarlig for hvordan informasjon skal presenteres. Det er faktisk et eget fagområde som akademikere bør ha respekt for.

Dette minner også om reaksjonene fra akademikermiljøet da Karsten Alnæs skrev sine "Historien om Norge/Europa"-verk. Det var unøyaktig, slurvete og var dårlig på kildehenvisninger. Ønsker ikke disse menneskene at historie som fag skal kunne formidles til et litt bredere lag av befolkningen enn historikkstudentene på Blindern?

Røkke og Rimi-Hagen - om å møte seg selv i døra

Jeg har skrevet før om Johan Johannson som blir hyllet for sin "vanlighet" på tross av at han er en av norges rikeste menn, og synes det er litt dustete for å si det mildt.

Jeg har tenkt litt mer på dette, og kommet til at det er ikke fullt så enkelt - i hvert fall ikke for meg. Jeg kunne like gjerne skrevet en post om hvor idiotisk Stein Erik Hagen er. Egentlig for mange ting - alt fra egendefinerte ordner, bryllupsfeiring til sparetips om å bruke snippene om igjen. Møter jeg ikke meg selv i døra da? På den ene siden: "la Johan Johansson få leve som han vil", men på den andre siden: "Stein Erik Hagen opphøyer seg til kongelig og er fullstendig ute av synk med resten av verden fordi han har vært flink til å tjene penger på billige matvarer"?

Rimi-Hagen er et yndet "mobbeoffer" for venstresidens politikere, mens Røkke får til og med økonomisk støttepakker i Aker (og Kværner) fra de samme politikerene.

Begge to har mye penger, liker å bruke dem på mer eller mindre meningsfulle ting og uttaler seg tidvis i samfunnsdebatten (her har vel Røkke lært litt etterhvert).

Det hele koker vel ned til at noen mennesker liker vi og noen liker vi ikke. De vi ikke liker kan mene og gjøre hva som helst - det blir feil uansett. Hvorfor er det egentlig slik?

Farlige konvertitter!?

Er konvertitter farlige for samfunnet? Er dette farlige greier som vi bør bekjempe med alle midler? Huff - kjendiser som konverterer og søker verdier i katolisismen! Jeg kan ikke fatte og begripe hva det er å bråke om.

Sjekk ut Dagbladet Magasinets katolisimekonvertittartikkel (det ble et langt ord...).

Hvorfor kneler norske samfunnstopper for ei kirke som sier nei til homosex, abort, prevensjon og skilsmisse?

Det er ikke godt og si, og artikkelen gir ikke noe godt svar heller, bortsett fra at de fleste blir tiltrukket av ritualene, det mystiske og samtidig konservative/standhaftige som katolisismen faktisk er. Det er kanskje som med politiske partier eller andre organisasjoner - du trenger jo ikke være enig med dem i alt selv om du er medlem eller stemmer på dem - det viktigste er grunnholdningene. Overskriften trekker fram de ekstreme sidene ved religionen som de færreste lever etter og som tydeligvis ikke er så viktig for verken prester, "ekte"/innfødte katolikker eller konvertitter.

Den katolske biskopen Bernt Ivar Eidsvik sier:

Landet vårt er «så liberalt at det blir autoritært», mener biskopen. I likhet med Arne Berggren trekker han fram den nye ekteskapsloven som eksempel, en lov norske katolikker har engasjert seg aktivt mot.

og bruker den nye ekteskapsloven som eksempel. Utsagnet er interessant, men med en litt annen vinkling: Hvorfor er det et problem at noen ikke er så liberale som alle andre? Hvor liberalt er det å ha liberale, politiske korrekte standpunkter, men ikke akseptere eller respektere andres rett til å mene noe annet og søke andre verdier? Der detter vi (meg selv inkludert) gjennom.

Her kommer også vår forunding over "Sarah Palin-verdiene" - som vi nordmenn ikke forstår, men der de brede lag i USA har helt andre verdier enn oss på tross av at USA påstås av enkelte å være verdens mest liberale land (tja, kanskje ikke...).