rik, fattig, fattig, rik......

Dagbladet slår til igjen med en opplysende artikkel om hvordan finansmarkedet fungerer. Rimi-Hagen, Fredriksen og Røkke taper milliarder på formiddagen og tjener dem igjen etter lunsj.

Dette er jo bare papirpenger - disse gutta har reelle verdier i reelle selskaper som tjener penger. At børsen flyr opp og ned på grunn av planlagte, ikke vedtatte osv osv redningspakker i USA - javel, det vet vi jo.

Jeg skulle ønske meg litt mer forståelse for hvordan dette henger sammen - ikke noe selvsagt sammensurrium om Røkke (igjen) - hvem i all verden er dette interessant for? Hva betyr det derimot for "folk flest" at saueflokken har panikk? Som man roper i skogen får man svar.

Respekt som rik? Kjør Toyota!

Johan Johannson holder en lav profil, kjører "bare" en Toyota, er mellomleder og er som folk flest. For en hedersbetegnelse! Kommentarene er over seg av begeistring - dette står det respekt av.

Hjelp! Igjen blir jeg matt av den ekstremt særnorske og selektive misunnelsen:

Lottomillionær? Bruk i vei penger på hva du vil!

Fotballmillionær? Det kunne like gjerne vært gutten i gata - la nå guttungene kose seg. At de får et oppblåst ego, blir late og ikke gidder å trene lenger slik at de blir dårligere fotballspillere - hva gjør vel det?

Nærlingslivsmillionær? Fy skam! Det går ikke an å oppføre seg som om du har oppnådd noe. Hva har du gjort for noe galt sier du? Opprettet arbeidsplasser der folk flest må slite for blodpenger slik at du skal bli rik? Det er forkastelig. Du påstår at du sørger du for skattepenger til statskassa? Tull - de pengene hadde sikker kommet uansett, dessuten havner de pengene bare i det store byråkratisluket allikevel slik at ingen får glede av dem. Dessuten er du sikkert nullskatteyter også. Så klapp igjen! Dersom du nå allikevel skulle lykkes må du i hvert fall jobbe på gølvet, kjøre en drittbil og ikke skryte av det. Det blir altfor mye av det gode. Du har i hvert fall ikke fortjent det.

Teori og praksis - to vidt forskjellige ting!

Støre-saken i Arbeidspartiet er et interessant eksempel på hvordan egne, strenge kvoteringsregler plutselig blir "tilpasset" når kartet ikke lenger stemmer helt med terrenget.

Det er en fantastisk demonstrasjon av hvor meningsløse slike regler blir, og hvor håpløst det er å pålegge slike tvangstrøyer overalt - både i politikk, utdanning og næringsliv. Kanskje vi heller skal spørre oss viktige spørsmål som hvorfor vi har et av de mest kjønnsdelte arbeidsliv på tross av lovverk, ombud, ministre og gud hvet hva slags andre ordninger for å fremme likestilling som nesten ingen andre i verden!

I mellomtiden er det bare for oss andre å tilpasse oss så godt vi kan. Inntil SV også får to "mannestjerner" i samme fylke som de vil ha på Stortinget (for 2.hver-regelen gjelder vel bare forbud mot 2 menn etter hverandre?).

Lærerhets forbudt!

Barnehage- og skoleminister Bård Vegar Solhjell ber folk slutte med å hetse lærere og trekker fram Sylvi Listhaug som skrekkeksempel.

Jada. Egen erfaring med skolen er super. Jeg har mange bra ting å si om Oslo-skolen, men derfra til å si at ingen skal kunne komme med kritiske innspill om skolen uten å bli beskyldt for hets er for drøyt.

Det finnes mange fantastiske lærere rundt omkring i skolene, men lærerorganisasjonenes ledelse må ta mye av skylden for den såkalte hetsingen ved aldri å innrømme noen svakheter, aldri godta noen former for individuelle ordninger eller akseptere at noen lærere faktisk er gode og andre mindre gode. Da må lærerne selv akseptere at andre kanskje er litt i overkant generaliserende. De har bedt om det selv!

Den hvite rases gjenerobring av langdistanseløp!

Her er løsningen: Gi alle afrikanere en sykkel - så slipper de å gå eller løpe så mye. Da kan vi endelig gjenerobre tronen på friidrettsbanen igjen. Det var på tide!

De nederlandske gutta har klart å lage en billig sykkel. Så hva er vel mer naturlig enn å utvide sykkelkonseptet slik at for hver sykkel de selger i Vesten gis det bort en til Afrika, Kina eller Brasil - for eksempel. Det gir sykkelkjøpere i Vesten en rimelig sykkel OG god samvittighet. Et ekte kinderegg.

PS! De søker etter investorer - trenger jeg å si mer...

Sarah Palin - jeg begynner nesten å like deg

Nå kommer de vanlige spørsmålene. Kan hun ta en slik jobb som har små barn? Er det forsvarlig? Har ikke Obama også små barn da (og en yrkesaktiv kone)? Har ikke barna hennes en mann?

Dama virker faktisk kul, og har integritet og bein i nesa - det virker i hvert fall sånn (selv om jeg ALDRI kunne ha stemt på noen som står for en slik politikk). Litt på samme måte som jeg faktisk syns Dagfinn Høybråten sto for noe (noen som husker Memeth-saken?) mens Kristin Halvorsen snudde med en gang VG satte søkelys på en enkeltskjebne ...

Nå havnet jeg skikkelig ut på viddene her, på tide å gi seg for i dag.

Tidsklemmer og andre klemmer

DN har i dag en artikkel (s 36-37) om at tidsklemma i stor grad er selvpåført og ofte kan brukes som unnskyldning for andre, utenforliggende årseker og i stor grad brukes som argument av andre enn de som aspirerer til lederstillinger. Jeg kunne ikke vært mer enig!

Tidsklemma er kun et resultat av at noen har problemer med å organisere hverdagen, og LAR seg stresse uten at det er et reelle pålagte krav. Vi kan sikre oss barneklemmer i massevis og samtidig ha det gøy og utfordrende på jobben. Det er blitt et moteord som mange tyr til og glemmer tydeligvis at de faktisk kan gjøre noe med situasjonen helt på egen hånd.

Det er oppskrytt at 60+ uker er det eneste nødvendige. Jeg har ikke møtt en eneste person i arbeidslivet som er effektive 60 timer i uka mer enn noen uker i strekk. Det er rett og slett ikke nødvendig. Jeg kjenner de som er fra seg av lykke fordi sjefen så dem på jobb på søndag. Det er i verste fall dårlig ledelse eller et utslag av dårlig selvtillit hos den ansatte. Vær trygg på at du kan gjøre jobben godt nok ellers.

Til deg som føler at ledelsen krever ekstra tidsinnsats - finn deg en annen arbeidsgiver, eller forsøk å jobbe vanlige uker en stund og se hva som skjer. Det er fullt mulig å håndtere en krevende jobb, følge opp barna mer enn godt nok uten å bli Tårnfrid og samtidig ha litt fritid, men det kan hende at man i enkelte perioder må prioritere ned sine egne behov for å gå på kafe og kino når man vil. I tillegg må man akseptere at ting kan være "godt nok" uten å være perfekt og uten å lage ting for vanskelig for seg selv. Ikke gi "tidsklemma" skylda for alt som er galt i hverdagen. Den finnes bare i ditt eget hode.

Lykke til!

Wall-E og politisk korrekthet

Det er egentlig ganske kjedelig med konstant politisk korrekthet, spesielt i barnefilmer som også skal passes til voksne.

Jeg syntes filmen var kjempebra, en søt historie med en sterk politisk undertone om stygge multinasjonale selskaper (roten til alt ondt i verden), forbrukersamfunnet og de fryktelige konsekvensene av det. Både barna og jeg ble fanget som man gjerne blir når det alle ressursene til Pixar og Disney settes inn i et prosjekt.

Men er det egentlig bra at det så overtydelig lesses på med politisk korrekthet? For barn blir dette en sannhet. Det er mye her som ikke er gitt. Ja, søppel kommer til å bli et stort problem, og enkelte store selskaper tjener penger på å promotere meningsløst forbruk, men verden er jo ikke så svart/hvitt. Ingenting er det. Er for eksempel Nestle en mer miljøfiendlig matvareprodusent enn Prior, Gilde og Tine (som Senterpartiet ynder å framstille det som)? Jeg tror ikke nødvendigvis det. Derfor blir også slike enkle framstillinger problematiske.

Sunne sjeler i sunne legemer

Russiske høydehoppere

og

Myggen på kokain...

Per Inge Torkildsen ("gi barna alkohol før idretten tar dem"):..... det er ingenting som hjelper uansett....

Skadelig for barn i barnehagen?

En enkeltperson som har tatt sitt eget valg basert på sin hverdag og muligheter uttaler seg som en barnehageekspert, henviser til forskning fullstendig uten hensyn til norsk virkelighet og framstår som om hans valg er det eneste riktige for hele menneskeheten; ja det er til og med direkte skadelig for barna å velge annerledes enn han har gjort. http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/08/30/545140.html

Hva er det med det å skulle påtvinge andre sine egne valg ved å få andres valg til å framstå som skadelige for barn?

Selv har jeg opplevd vantro kommentarer fordi jeg velger å bo med barn i Oslo. Hva vet de som kommenterer om hvordan jeg har det? Hvordan det er å bo i et rolig område av Oslo med småhusbebyggelse, gangveier til skolen, suveren kontakt med foreldrene til barnas venner? Det kunne da virkelig ikke falle meg inn å kritisere andre for å velge å bo på landet eller i en liten by!

Tilbake til barnehagene: jeg kunne aldri tenke meg å skrive en bok der jeg mener at alle andres valg for sin familie er skadelig for barn (med mindre det er snakk om vold eller andre kriminelle handlinger, men det er det andre som tar seg av). Hvordan kan forfatteren mene at mine barn har tatt skade av å være i barnehage fra de var 1 år? Er barnehagene han har sett uten omsorg, nærhet, glede og latter? Stakkars han - da har han et dårlig erfaringsgrunnlag og et ekstremt tynt grunnlag for å dømme andre.

Jeg mener at mine barn har det best når jeg er fornøyd (kan jobbe med det jeg vil) og de er i trygge rammer når jeg er på jobb - og det er de.
For andre er det sikkert annerledes - men ikke døm meg for det.

Det er minst like egoistisk av ham å velge å være hjemme (fordi han vil) som det er for meg å jobbe (fordi JEG vil). Felles for oss er at vi har barn vi er ufattelig glade i, men har valgt forskjellige løsninger for å ha det livet vi ønsker å leve. Er det så farlig da?