På fredag var jeg på julebord som så mange andre. Vi endte opp på et typisk "se-og-bli-sett" vestkantutested, og det var da jeg skjønte hvorfor jeg ikke savner livet på "byen".
Tanken på å tilbringe fredags- og lørdagsettermiddag på å dolle meg opp, havne på et sted der den ene er sleipere enn den andre og lommeboken og prisen på drinkene avgjør "vellykketheten" din.
Takke meg til et trivelig sted hvor man kan skravle med venner, ha mulighet til å bli kjent med nye folk uten å måtte rope (det var ikke engang et dansegulv) eller ikke bli dømt eller bedømt etter antrekk, frisyre og sminke.
Det mest facinerende er hvordan kjønnsrollene funker - her bekreftes alle fordommer om dollete damer som er på jakt etter feite lommebøker. Trist og patetisk.
Du må ringe Brussel!
for 4 måneder siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar