torsdag 26. mars 2009

Norsk partiflora - tid for vår og valgkamp!

Jeg forsøker meg på en alternativ analyse av partier og ideologier inspirert av Aftenpostens og VGs artikler i dag der Frank Aarebrot kaller Høyre et sutreparti. Det som er sikkert er i hvert fall at de ikke klarer å framstå med et godt politisk alternativ. Det blir litt mye "skattelette og ansvarlighet" - ikke spesielle killersaker. Altså: den politiske flora fra høyre til venstre.

FrP (Løvetann):

Spretter fram overalt - elsket eller hatet, ingen mellomting. Tilpasser seg skiftende omgivelser og gjør alt for å finne enkeltsaker som slår og bruker dem for alt det er verdt. Kaller seg liberale, liker USA og Israel, men tar ikke innover seg konsekvensene av hva "liberal" egentlig er.


Politikk:
  • Bruk mange penger. Det løser alt. Hvem som skal gjøre jobben eller plukke opp restene når festen er over er ikke så farlig.
  • Liberalisme i næringsliv og finanspolitikk. Så få reguleringer som mulig.
  • Alle andre områder enn nærlingsliv og finanspolitikk preges av å være "curlingparti" for middelklassen i jobb (i Norge er det også arbeidsklassen), så får resten klare seg selv.
Høyre (Nellik):

Litt gammeldags og traust - ingen vet egentlig helt hva det skal brukes til lengre, men de var visstnok populære før. Har lenge (og klarte det i den store Høyrebølgen) forsøkt å sprite opp sitt gammelmodige image som direktørpartiet til et liberaltkonservativt parti som kjemper mot åpningstider, enhetsskole og intoleranse. Men dette er leeeenge siden.

Politikk:
  • Såkalt liberalkonservativt, hva nå det er.
  • Tilhenger av velferdsstaten og "frihet under ansvar"
  • Gode rammebetingelser for nærlingslivet, men i regulerte forhold
  • Ønsker mer effektive løsninger for offentlig byråkrati og konkurranseutsetting av offentlige tjenester
  • Satsning på kunnskap i skolen
  • Økonomisk ansvarlighet
Kjære Høyre: mitt største ønske er at dere klare å lage en killersak av å lage et effektivt byråkrati og konkurranseutsetting av offentlige tjenester. LO/AP/SV har hittil klart å vinne retorikk-krigen, men saken er bra - selg den! Lissepasningen er lagt - NAV bryter sammen i tungrodd saksbehandling - finn en ideologisk knagg og lag en god sak - ikke bare kritiser "gjennomføringen av reformen" og be om mere penger! (OK - her slo personlige preferanser gjennom).


Venstre (Solsikke):

Forvokst blomst på en skjør stilk. Knekker lett under ytre påvirkning. Er et ekte liberalistisk parti - stort sett. Ungsomspartiet trekker den lengre med saker som legalisering av marihuana, legalisering av bigami mm., men ønsket om å være liberalt faller også litt gjennom i ønsket om en offentlig sektor og velferdstjenester. Får ikke helt denne balansegangen til de heller. Trekkes mellom urbane byliberalister og bondeliberalister.

Politikk:

  • Ikke spesielt tydelig. Vi skal satse på alt, ha en ansvarlig politikk, legge til rette for nærligslivet, men ellers ha et liberalt samfunn som godtar det meste.
  • Fri innvandring (noen mener det, andre er ikke fullt så tydelige)

KrF (Prestekrage):

Her var blomstervalget enkelt. Politikken styres av kirken og familieverdier; hele verden skal bestå av lykkelige kjernefamilier som aldri krangler og som oppfører seg pent og snilt i samfunnet. Forstyrrende elementer i bildet som homofile og alenemødre skal forstås i en kristen kontekst, men ikke ødelegge for bildet om at de blir lykkeligere hvis de finner seg en kjernefamilie der de kan leke mor, far og barn.

Politikk:

  • Familieverdier
  • Kirke
  • Velferdsløsninger



Senterpartiet (Åkersennep):

Det var litt vanskelig å finne riktig blomst, men jeg valgte en som symboliserte jorder og bønder. SP er et reaksjonært særinteresseparti som jobber febrilsk med å finne gode grunner for å få samfunnet tilbake til 50-tallet. Da kunne nemlig alle tjenester være lokale og distriktene blomstret. Et godt eksempel er sykehusene; de kunne være lokale og fine på 50-tallet, hvorfor ikke nå? At kravene til kvalitet og kompetanse og bredde i behandling er helt annerledes nå ignoreres glatt. Jeg vil ikke ha et sykehusvesen som drives etter mal fra 50-tallet og risikere å møte inkompetente leger som møter "mitt" tilfelle i beste fall en gang hvert jubelår.

Politikk:
  • Alt for bønder og distrikter
  • Tilbake til 50-tallet
  • Nærlingsliv og eiendomsrett er bra, bare det er utenfor byene

Arbeidspartiet (vannlilje):

Selv om de velger seg rosen selv, har jeg valgt ut vannliljen. Den har skjulte røtter (til fagbevegelsen) som alle vet om, selv om den virker tilforlatelig uskyldig der den koser seg på vannoverflaten. Den store representanten for det bestående.

Politikk:
  • Bevar alt som det er - den store konservative kraften i samfunnet
  • En stor offentlig sektor, for en stor offentlig sektor sin skyld (fine arbeidsplasser)

SV (rose):

SV kan tilsynelatende virke idealistiske og snille på overflaten, men når du forsøker å pirke borti stikker rosene. SV har en vanvittig tro på at mennesker bli like dersom alle går gjennom samme kverna enten det er i form av barnehage, skolegang, helsevesen, omsorg mm. Ingen skal være likere enn andre. Verdier skal deles - ikke skapes.

Politikk:

  • Offentlig skal håndtere alle tenkelige og utenkelige oppgaver
  • Den som mot formodning skulle klare å skape noe eller være spesielt dyktige skal fratas gevinsten umiddelbart
  • Alt kan løses ved å snakke pent om hverandre, også store konflikter.

Rødt:

Hvem er det? Veldig godt oppsummert i Morgenbladets avmaktskåring: her har de en kjempemulighet med et SV som ofrer kjernesaker ¨på ansvarlighetens alter. Det burde jo bane veien for Rødt.

mandag 23. mars 2009

LO slår alarm!

I dagens aviser slår LO alarm om at bruken av Au pair ikke er etter hensiktene i ordningen. Utenlandsk arbeidskraft blir utnyttet til som hushjelp og billig arbeidskraft - og ikke for å gi ungdom mulighet til kulturutveksling.

Det er nok mulig; de aller fleste bruker Au pairer primært til å hjelpe til i hjemmet med det det er behov for. Det er mye hjelp i 30 arbeidstimer i uka for de aller fleste. Det er selvfølgelig også noen som utnytter systemet - det bør det selvsagt kunne gjøres noe med. Det interessante er allikevel det LO sier (i følge Dagbladet):


Nå slår LO alarm og vil avvikle ordningen hvis ikke myndighetene tar grep.

Hvilket mandat har LO til å avvikle en slik ordning? Når ble de lovgivere? Ser LO slik på sin rolle i samfunnet?

torsdag 19. mars 2009

VGs hjelpende hånd til single

På den ene siden trykker de en sak om at det er tabu å være single og at politikken i altfor stor grad dreier seg om den lykkelige familien, men jamen er de ikke greie, da - de har jo løsningen: Møteplassen løser alle problemer. Generøst!


torsdag 12. mars 2009

Dagens sitat

Any word you have to hunt for in a thesaurus is the wrong word. There are no exceptions to this rule. - Stephen King


Jeg kjenner mange som burde ta dette innover seg. Keep it simple.

onsdag 11. mars 2009

Likestilling på 50-tallet

Det har da skjedd en del siden 50-tallet - heldigvis for noen... I hvert fall et bevis på at verden har gått framover, sett med mine øyne i hvert fall.

Dette er altså idealsamfunnet for enkelte barnehagekritikere og likestillingsmotstandere.










fredag 6. mars 2009

Vi har likestilling - bruk den!

Dette tror jeg er den eneste saken i verden der jeg er 100% enig med Märtha Louise. Det er likestilling i Norge, men vi (kvinner, altså) velger å ikke bruke den.

Fordi "vi" ikke velger å bruke de mulighetene vi har tjener "vi" mindre enn menn, er i deltidsstillinger, velger tradisjonelle yrker osv osv.

I Dagsavisen i dag har Nina Amble (AFI) en del interessante og riktige observasjoner, selv om konklusjonene hennes ikke henger helt sammen. En av de mest interessante:


Jeg og forskerkollegaer på AFI ser at likestillingen i familien under visse betingelser er kommet lenger enn i arbeidslivet. I tokarrierefamilien er arbeidet hjemme og ute likere fordelt. Og blant kvinnelige toppledere ser vi at partner er viktigste samtalepartner og heiagjeng, og han tar brorparten av arbeidet hjemme.

Altså kan vi ikke skylde på menn, beklagelig nok. Dersom vi ønsker, får vi støtte. Det viser også en spørrerunde i avisene i går der menn faktisk er overlykkelige for å få en større andel av permisjonen. De blir altså holdt ute. Av kvinner. Som i neste omgang klager over at de valgene de tar får konsekvenser for lønn og de generelle statisikkene som angir "likestillingsindikatorer".

Jenter: dere har mulighetene - grip dem! Ikke skyld på alle andre (staten, menn, arbeidsgiver...).

torsdag 5. mars 2009

Aftenposten: Norge på vei mot en depressiv befolkning med spiseforstyrrelser og ADHD.

Det var en slik sak som den i Aftenposten som fikk meg til å starte denne bloggen, og nå er saken oppe igjen. Det er altså ikke bra for 1-åringer å gå i barnehage og barnehagen tilfredsstiller ikke behovene til disse barna


Å knytte varige, følelsesmessige bånd til sine nærmeste omsorgspersoner er avgjørende for barnets utvikling, ifølge professoren. Skal tilknytningen bli trygg, er sammenhengende og kjærlig oppmerksomhet fra én eller noen få primære omsorgspersoner over en lengre periode, avgjørende.

Det er ikke måte på hva slags skader man kan få også. ADHD, spiseforstyrrelser for depressive tilstander for å nevne noe.

Dette blir veldig "alt var mye bedre før", gitt at "før" = 50-tallet da mor gikk hjemme og kjedet segi leiligheten, men skulle være hjemme for mann og barn. Jeg har vanskelig for å se for meg at det i noen annen periode i historien har vært mulig for en mor å gå hjemme med primærfokus barn til det er 2 år. Nei, tidligere ble det passet naboer, søsken, naboens søsken i lokalsamfunn mens mor og far faktisk måtte jobbe på en eller annen måte. Jeg klarer ikke helt å se hva slags forskjell barnehagen er i forhold til dette. Den er selvfølgelig tryggere og mer profesjonell enn den gamle nabokona, men prinsippet?