Jeg har skrevet før om Johan Johannson som blir hyllet for sin "vanlighet" på tross av at han er en av norges rikeste menn, og synes det er litt dustete for å si det mildt.Jeg har tenkt litt mer på dette, og kommet til at det er ikke fullt så enkelt - i hvert fall ikke for meg. Jeg kunne like gjerne skrevet en post om hvor idiotisk Stein Erik Hagen er. Egentlig for mange ting - alt fra egendefinerte ordner, bryllupsfeiring til sparetips om å bruke snippene om igjen. Møter jeg ikke meg selv i døra da? På den ene siden: "la Johan Johansson få leve som han vil", men på den andre siden: "Stein Erik Hagen opphøyer seg til kongelig og er fullstendig ute av synk med resten av verden fordi han har vært flink til å tjene penger på billige matvarer"?
Rimi-Hagen er et yndet "mobbeoffer" for venstresidens politikere, mens Røkke får til og med økonomisk støttepakker i Aker (og Kværner) fra de samme politikerene.
Begge to har mye penger, liker å bruke dem på mer eller mindre meningsfulle ting og uttaler seg tidvis i samfunnsdebatten (her har vel Røkke lært litt etterhvert).
Det hele koker vel ned til at noen mennesker liker vi og noen liker vi ikke. De vi ikke liker kan mene og gjøre hva som helst - det blir feil uansett. Hvorfor er det egentlig slik?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar