Tidsklemmer og andre klemmer

DN har i dag en artikkel (s 36-37) om at tidsklemma i stor grad er selvpåført og ofte kan brukes som unnskyldning for andre, utenforliggende årseker og i stor grad brukes som argument av andre enn de som aspirerer til lederstillinger. Jeg kunne ikke vært mer enig!

Tidsklemma er kun et resultat av at noen har problemer med å organisere hverdagen, og LAR seg stresse uten at det er et reelle pålagte krav. Vi kan sikre oss barneklemmer i massevis og samtidig ha det gøy og utfordrende på jobben. Det er blitt et moteord som mange tyr til og glemmer tydeligvis at de faktisk kan gjøre noe med situasjonen helt på egen hånd.

Det er oppskrytt at 60+ uker er det eneste nødvendige. Jeg har ikke møtt en eneste person i arbeidslivet som er effektive 60 timer i uka mer enn noen uker i strekk. Det er rett og slett ikke nødvendig. Jeg kjenner de som er fra seg av lykke fordi sjefen så dem på jobb på søndag. Det er i verste fall dårlig ledelse eller et utslag av dårlig selvtillit hos den ansatte. Vær trygg på at du kan gjøre jobben godt nok ellers.

Til deg som føler at ledelsen krever ekstra tidsinnsats - finn deg en annen arbeidsgiver, eller forsøk å jobbe vanlige uker en stund og se hva som skjer. Det er fullt mulig å håndtere en krevende jobb, følge opp barna mer enn godt nok uten å bli Tårnfrid og samtidig ha litt fritid, men det kan hende at man i enkelte perioder må prioritere ned sine egne behov for å gå på kafe og kino når man vil. I tillegg må man akseptere at ting kan være "godt nok" uten å være perfekt og uten å lage ting for vanskelig for seg selv. Ikke gi "tidsklemma" skylda for alt som er galt i hverdagen. Den finnes bare i ditt eget hode.

Lykke til!