Stol aldri på meningsmålinger!

For en stund siden ble jeg oppringt av et av meningsmålingsinstituttene, og siden jeg faktisk hadde tid tenkte jeg at "jo - denne gangen blir jeg med". Det endte med at jeg stoppet halvveis og sa at jeg ikke ønsket å være med mer i en måling som helt åpenbart var bestilt av Prior, Gilde eller Senterpartiet. Eller hva synes du om spørsmål som:

Hva ønsker du helst å spise? - med disse svaralternativene (nei, jeg tuller ikke)

1. Norskprodusert mat som er underlagt norske kontrollrutiner?
2. Mat med udefinert opphav produsert av multinasjonale selskaper?
3. Vet ikke

Jeg hadde stusset litt underveis, men dette spørsmålet og svaralternativene tok kaka. Hvordan kan noen med en viss fornuft bruke resultatet fra en slik undersøkelse til noe fornuftig er for meg en stor gåte.

Jeg lurer litt på om det var denne eller denne undersøkelsen jeg svarte på (begge omtales ikke overraskende i Nationen). Den omtales også her - i en artikkel om det samme temaet.

Jeg var også utsatt for en undersøkelse (som jeg sendte i retur) hvor alternativene var:

• Kjøp alt du kan økologisk og frels verden
• Vær et monster som kun tenker på deg selv og kjøp vanlig mat

Noen som har noen morsomme eksempler på meningsmålinger der man med litt fantasi kan ha det morsomt med hvordan spørsmålene er stilt? Det må da finnes mange der ute...

Kirken mener både det ene og andre

Frank Aarebrot mener at kirken er ute på viddene etter at biskopen i Hålogaland går mot oljeleting utenfor Lofoten (VG). Biskopen i Oslo liker ikke homofile, men tar gjerne i mot drapsdømte på privat middag.

Så lenge vi har en statskirke er jeg helt enig med Aarebrot; Den Norske Kirke bør være forsiktig med å uttale seg om kontroversielle saker så lenge de har den spesielle posisjonen de har. Jeg synes Kirkens ledere oppfører seg som om de ønsker alle privilegier som om de skulle være fristilt, men tar gjerne i mot alle fordelene som en statskirkeordning gir dem.

La kirken få leve sitt eget liv, men de må ta konsekvensene av det. Da kan de ikke være en statskirke. De kan ikke surfe på mange "gratismedlemmer" og spesialordninger for statsstøtte og fri tilgang til (mer eller mindre) vedlikeholdte kirker.

Glasstak og andre dårlige unnskyldninger

Inga Bolstad vil bare bli prorektor og skylder på glasstaket som årsak til at ikke flere kvinner er kandidater. Selv har hun rasjonelle begrunnelser, savner faget og ønsker ikke å stille på tross av flere oppfordringer.

"Dette henger sammen med det såkalte «glasstaket» i akademia – det at kvinner er i mindretall i lederstillinger. Ved UiO er 24 prosent av professorene kvinner. Det er noen mekanismer som spiller inn her: En blanding av at kvinner ikke vil eller ikke slipper til. " sier hun.

Hvorfor er det slik at de fleste kvinner som blir spurt om et slikt tema alltid har rasjonelle forklaringer for sin egen del, men skylder på glasstaket, manglende kultur på arbeidsplassen, "gutteklubben grei" eller andre eksterne "ting" som begrunnelse på vegne av andre?

Hvorfor det er sånn at et av verdens mest likestilte land har et ekstremt kjønnsdelt arbeidsmarked?

Jeg skulle ønske jeg hadde svar. Jeg tror nemlig ikke helt på dette med glasstaket eller andre eksterne faktorer. Jeg tror noe ligger i et litt snevert utgangspunkt hos headhuntere, men i bunn og grunn ligger det i oss selv. Vi har alle våre rasjonelle grunner til ikke å kaste oss over en mulighet eller til å ønske å ikke eksponere oss "akkurat nå".

Hvordan kan vi forvente at andre skal se gjennom og forstå vår påtatte beskjedenhet når vi egentlig vil? Eller vil vi? Har vi det for godt?

Jeg bare spør....